Kapittel 11 Andre verdenskrig

 Kapittel 11

Andre verdenskrig

1. Hva menes med «fredsoptimismen» på 1920-tallet?

Det var en fredsoptimisme som preget folks bevissthet fordi stormaktene underskrev avtaler hvor de godtok de nye grensene etter første verdenskrig. Videre ga USA store lån til Tyskland for at landet skulle ha evne til å betale tilbake krigsskadeerstatninger og ordne opp økonomien sin. Både kommunister og nazister mistet oppslutning på grunn av USA-hjelpen, og Tyskland ble i tillegg tatt opp som medlem av Folkeforbundet. I 1928 undertegnet de fleste av verdens land en avtale som forpliktet dem til å løse konflikter uten bruk av våpen.

2. Hvordan førte Japan en aggressiv politikk i 1930-årene?

Bakgrunnen for den aggressive politikken: Etter at Japan på slutten av 1800-tallet ble omdannet fra en keiserlig føydalstat til en moderne industristat etter vestlig mønster, økte folketallet og eksporten kraftig. I det imperialistiske kappløpet var Russland, Storbritannia, Frankrike og USA de største motstanderne – likevel stilte Japan seg på de alliertes side under første verdenskrig, men endte med å bli rimelig misfornøyde med fredsoppgjøret, blant annet fordi de ikke ble anerkjent som en fullverdig stormakt. De ville ha større innflytelse i Kina, og i Folkeforbundet fikk de ikke inn klausulen om rase-likestilling. Oppå alt dette skapte det også mye frustrasjon at USA stengte grensene sine for asiatiske innvandrere i midten av 1920-årene.

Den aggressive politikken: På bakgrunn av alt dette var de antivestlige følelsene sterke blant den nye generasjonen unge nasjonalister, som ville gjenreise japansk kultur og uavhengiggjøre seg fra utenlandsk innflytelse. Da krakket i 1929 ødela silkeindustrien og skapte vanskeligheter for eksportvareproduksjonen, fikk nasjonalistene styrket sine posisjoner. De snikmyrdet deretter hundrevis av liberale politikere og forretningsfolk med vestlige kontakter, og forlangte at Japan måtte utvide sitt territorium.

De ønskene ble oppfylt da japanske tropper i Mandsjuria i 1931 erobret resten av Kinas provins. Resultatet ble at Folkeforbundet fordømte Japan, og Japan meldte seg ut og erklærte en ny asiatisk orden med seg selv i sentrum, startet en diger militær opprustning og gikk til full krig mot Kina i 1937. Videre undertegnet de antikominternpakten med Hitler-Tyskland i 1936, som gikk ut på at de to statene ville stå sammen mot den internasjonale kommunismen.

3. Hvilke stormakter støttet høyresiden under den spanske borgerkrigen?

Høyresiden, som var ledet av general Francisco Franco, vant borgerkrigen med støtte av Mussolini og Hitler. Italia sendte 50.000 «frivillige» soldater, og Tyskland satte inn flystyrker som fraktet Francos soldater og utførte bombeangrep.

Venstresiden, folkefronten (folkefrontregjeringen vant valget samme året, 1936, som jo var grunnen til at borgerkrigen startet), fikk ingen militær støtte av Frankrike og Storbritannia fordi britene var skeptiske til kommunistenes innflytelse i republikken, og Frankrike var redd for å bli dratt inn i en storkrig.

4. Hvilke bestemmelser inneholdt Versaillestraktaten om Saar og Rhinland?

Ifølge Versaillestraktaten skulle Saar, som var rikt på kullforekomster, administreres av Folkeforbundet i 15 år, og traktaten bestemte også at Rhinland, som var et strategisk viktig grenseområde, skulle demilitariseres på ubestemt tid.

5. Hva var innholdet i Münchenforliket og den tysk-sovjetiske ikkeangrepsavtalen?

Fordi Hitler absolutt ville samle enda flere tyskere innenfor egne grenser, forlangte han at det tsjekkiske Sudet-området skulle innlemmes i Tyskland fordi det bodde 3.000.000 tyskere der. Tsjekkerne nektet, spesielt på grunn av områdets rike kullforekomster og grensefestninger. Men igjen truet Hitler med krig, og høsten 1938 ble det holdt en konferanse i München hvor Storbritannia, Frankrike og Italia tvang tsjekkerne til å gi fra seg Sudet-området, samt enkelte mindre områder i Polen og Ungarn. Dette var derfor innholdet i Münchenforliket.

Stalin, som både mislikte og ble paranoid av å måtte stå utenfor Münchenkonferansen, innledet drøftinger med Hitler. Disse førte til at de to diktatorene inngikk en ikkeangrepsavtale, og i en hemmelig protokoll ble de også enige om å dele Polen mellom seg og la Sovjetunionen overta Estland, Latvia og Litauen, i tillegg til Bessarabia i Romania.

6. Hva menes med «Blitzkrieg»?

Blitzkrieg betyr lynangrep, og var en ny krigføringsmetode tyskerne tok i bruk da de angrep de polske felttoget 1. september 1939. Metoden gikk ut på å bruke overraskelsesmomentet sammen med raske framstøt med lette panservogner og stupbombefly.

7. Hvordan endte vinterkrigen mellom Sovjetunionen og Finland vinteren 1939-40?

Fordi Stalin ville sikre seg mot angrep vestfra, krevde han at det tyskvennlige Finland ga fra seg landområdet og tillot sovjetiske baser på finske øyer i Østersjøen, noe de selvsagt ikke gikk med på. Svaret fra Stalin var invasjon.

Både Storbritannia og Frankrike planla å hjelpe Finland, men det ble aldri noe av fordi Finland endte med å slutte fred med Sovjetunionen i midten av mars 1940. En fredsavtale kom istand, hvor Finland avstod store deler av Karelen, og i tillegg måtte finnene tillate sovjetiske marinebaser på finsk territorium.

8. På hvilken måte ble den norske nøytraliteten krenket da britene angrep Altmark?

Altmark var et tysk hjelpeskip som søkte tilflukt i Jøssingfjord ved Egersund, innenfor den nøytrale tremilsgrensen langs norskekysten. Britene var svært misfornøyde med det faktum at tyske skip lastet med krigsviktige varer slapp gjennom den britiske marineblokaden i Nordsjøen ved å holde seg innenfor denne grensen.

Etter at tre engelske handelsskip ble senket av tyske u-båter på norsk sjøområde, gjorde britene det klart for den norske regjeringen at de ville la sine egne marinefartøyer operere i norske farvann. Ergo, da syv tyskere ble drept da britene bordet Altmark og befridde 300 fanger uten at norske soldater grep inn, ble den norske nøytraliteten krenket fordi det nå ble krig innenfor grenseområdet.

9. Hvorfor angrep Hitler Norge?

Flere grunner:

• Da britene 8. april 1940 la ut miner langs norskekysten for å tvinge tyske handelsskip ut i internasjonalt farvann, hvor de lettere kunne angripes, gjorde dette det klart for Hitler at den norske nøytraliteten ikke gagnet Tyskland.
• Hitlers ordre om å påbegynne et felttog mot nord skjedde derimot ikke før etter at Quisling hadde besøkt Berlin i desember 1939. Her hadde han ytret et ønske om at Norge og Tyskland burde gå sammen for å bekjempe kommunister og jøder.

10. Hvorfor måtte de allierte trekke sine styrker ut av Norge i juni 1940?

Fordi verken de norske eller allierte styrkene var i stand til å hamle opp med tyskerne, som var bedre trent og hadde overlegen ildkraft fra automatvåpen, tanks, artilleri og bombefly. Etter kun tre uker var Sør-Norge under tysk kontroll, noe som igjen utløste regjeringskrise i Storbritannia, og statsminister Neville Chamberlain ble avløst av Winston Churchill.

11. Hva var Maginotlinjen?

Festningsverkene langs elven Rhinen ble kalt Maginotlinjen. Her sto de franske troppene som led et nederlag fra tyskernes flankeangrep gjennom Benelux-landene.

12. Hvilken politikk førte Vichy-regjeringen i Frankrike?

I motsetning til den nordlige delen av Frankrike, som ble okkupert av tyskerne, så samarbeidet den sørlige delen frivillig med Hitler. Regjeringen, som hadde hovedsete i byen Vichy – og derav Vichy-regjeringen – utleverte kommunister og jøder til tyskerne og fikk franske tropper i Afrika og Syria til å krige mot britene.

13. Hva var «slaget om Storbritannia», og hvordan endte det?

Slaget om Storbritannia var invasjonen Hitler forberedte etter det franske nederlaget. Det var en krig i lufta over Sør-England, og takket være et effektivt luftvern og de nye jagerflyene Spitfire og Hurricane, maktet det britiske luftforsvaret å skaffe seg herredømme i lufta. Med radarene oppdaget de tyske fly på lang avstand, slik at luftvernkanonene ble klargjort, og jagerflyene kunne komm seg raskt på vingene.

14. Hvordan prøvde Mussolini å skape «et romersk imperium» på balkan?

Ved å la italienske tropper okkupere Albania i 1939, og deretter angripe Hellas i april 1941. Dette klarte de derimot ikke, så Hitler bestemte seg heller for å ta både Hellas og Jugoslavia. Noe tyskerne klarte lett, og førte til at begge statene ble okkupert av tyske og italienske soldater. Med tanke på at Ungarn, Romania og Bulgaria alle hadde blitt nazivennlige diktaturer, betydde dette at hele Balkan nå var i aksemaktens vold sommeren 1941.

15. Hvilke stater hjalp Tyskland under angrepet på Sovjetunionen i 1941?

Da Hitler brøt ikkeangrepsavtalen i juni 1941, rykket de tyske styrkene fram på bred front med støtte av finske, ungarske og rumenske tropper.

16. Hvordan kom USA i krig med Japan og Tyskland i slutten av 1941?

Det var den japanske generalen Hideki Tojo som fant ut at det var på tide med et oppgjør med USA, og ville derfor slå ut USA som en rival i Asia og i Stillehavet. Derfor angrep japanske fly den amerikanske flåten Pearl Harbor på Hawaii 7. desember 1941. Resultatet ble åpenbart at USA erklærte Japan krig.

Ikke lenge etter dette erklærte Hitler og Mussolini USA krig også.