Kapittel 7 Demokratisering og nasjonalisme

HTML Meta Tag

  

Kapittel 7
Demokratisering og nasjonalisme

  1. Hva betyr ordet ideologi?
Ideologi kommer fra de greske ordene idea (tanke, idé) og logos (lære). En ideologi inneholder de viktigste synspunktene til en politisk gruppering eller parti.

  1. Hvilke ideologier sto mot hverandre de første tiårene etter den franske revolusjonen?
Aktuelle ideologier i denne perioden:

Konservatismen
Liberalismen
Tidlig sosialisme
Anarkismen
Marxismen
Feminismen

Ellers kan vi si det i hovedsak sto mellom to grupperinger, nemlig venstre og høyre:

Venstre krevde demokratisering gjennom allmenn stemmerett, økt makt til nasjonalforsamlingene, likhet for loven, ytringsfrihet, avskaffelse av adelsprivilegier og frihet i næringslivet. Og de som sto lengst til venstre ønsket en radikal samfunnsomveltning gjennom revolusjon.

Høyre var derimot adelen, geistlige, prester og biskoper, kongen, rike byborgere, osv.

  1. Hva mente Edmund Burke om samfunnet?
Edmund Burke var konservatismens far, og mente at samfunnsendringer bør komme gjennom gradvise endringer etter lederne fikk tenkt seg nøye om. Han var for samfunnsforandring, men ikke i den blodige formen som eksempelvis den franske revolusjonen foregikk på. Statsmakten måtte være sterk nok til å holde orden i samfunnet, siden Burke mente mennesket var egoistisk av natur.

  1. Hva gikk den økonomiske liberalismen ut på?
Adam Smith var grunnleggeren av denne retningen, og den tok utgangspunkt i fri konkurranse i markedet. Etterspørsel og tilbud skulle regulere prisene. Dette gjaldt både innad i et land, og land seg i mellom. Denne frie konkurransen ville sørge for at kvaliteten på varene gikk opp, mens prisene gikk ned.

  1. Hva mente sosialistene om statsledelsen?
Sosialistene mente at alle mennesker var likeverdige, og krevde derfor større økonomisk likhet, rett til arbeid, utdanning for alle og alminnelig stemmerett for menn. Enkelte ville også ha stemmerett for kvinner. Noen sosialister ville endre samfunnet ved å få kontroller over en statsmakt, mens andre ville bygge samfunnet på sterke fagforeninger og desentralisere staten.

  1. Hva var Det kommunistiske manifest?
Det kommunistiske manifest ble skrevet av tyskerne Karl Marx og Friedrich Engels i 1848, hvor de hevdet at klassekamp var den viktigste drivkraften i historien. Menneskets historie var en lang kamp mellom de som eide eiendom, og de som ikke eide det – altså mellom over- og underklasse. Selvom det kapitalistiske industrisamfunnet utnyttet arbeiderne, var det uansett et viktig ledd på veien mot det ypperste målet: Et klasseløst verdenssamfunn. I dette verdenssamfunnet skulle alle yte etter evne og få etter fornuftige behov.

Skulle det klasseløse verdenssamfunnet oppnås måtte arbeidere i alle land forene seg og lage revolusjon. De borgerlig måtte fjernes, og det samme gjaldt den private eiendomsretten til fabrikker og maskiner.

  1. Hvem var Pierre Joseph Proudhon?
Han erklærte at «eiendom er tyveri», og mente at verden burde organiseres og styres gjennom et frivillig samarbeid mellom arbeidere, bønder og håndverkere. Dette inspirerte anarkistene, og mange av dem ville knuse staten en gang for alle.

  1. Hvordan ville Eduard Bernstein skape et sosialistisk samfunn?
Han mente at arbeiderklassen kunne nå målene så lenge alle fik stemmerett, dette fordi borgerskapet var mye færre enn arbeiderne. Derfor, sto arbeiderne sammen ville de enkelt få flertall for reformer i nasjonalforsamlingene. Med Bernstein ble derfor Marxismen revidert ved at han vektla evolusjon heller enn revolusjon. På denne måten ble han grunnleggeren av det moderne sosialdemokratiet.

  1. Hva mente de sosialliberale om statens rolle?
At samfunnets mål måtte være å skape lykke for så mange som mulig. Ergo burde staten ha plikt til å hjelpe taperne i det harde, kapitalistiske konkurransesamfunnet. Videre, for å hindre en revolusjonær utvikling, var sosialliberalistene positive til fagforeninger og til arbeiderbevegelsens krav om stemmerett.

  1. Hva mente John Stuart Mill om stemmerett for kvinner?
Kanskje den mest radikale sosialliberalisten var John Stuart Mill, som var for kvinnelig stemmerett allerede i 1860-årene. Så ja, han mente stemmerett for kvinner var the shit!

  1. Hva gikk feminismen ut på?
Mange kvinner mente at de selv måtte være med å slåss for likestilling for at det skulle bli noe av, og ble derfor feminister. De gjorde opprør mot kirkens kvinnesyn (mannen var kvinnens «hode», og lignende banale forestillinger), krevde frihet fra mannens formynderskap og ønsket utdanning og adgang til alle slags yrker. Og, selvsagt, framfor alt ønsket de stemmerett.

For middelklassekvinnene var de viktigste momentene stemmerett, retten til eiendom, og kampen mot prostitusjon og alkoholmisbruk. De sosialistiske kvinnene kjempet i tillegg for lik lønn for likt arbeid, kortere arbeidstid og bedre arbeidsforhold.

  1. Hva var karakteristisk for den franske demos-nasjonalismen?
Demos er gresk for «folk». Den franske nasjonalismen la vekt på at alle som sluttet seg til revolusjonen for å forsvare folkesuverenitet og menneskerettigheter kunne bli medlemmer av nasjonen. Denne nasjonalismen var knyttet til idégrunnlaget for staten. Alle som støttet nasjonen prinsipper kunne bli medlemmer, uavhengig av språk, kultur eller hudfarge.

  1. Hva var karakteristisk for den tyske etnos-nasjonalismen?
Etnos er gresk for «av samme kulturbakgrunn». Den tyske nasjonalismen la derfor vekt på det etniske. Folk var medlemmer av nasjonen hvis de delte samme kulturarv og språk. Denne nasjonalismen oppsto som en motreaksjon til Napoleons erobringer og fransk dominans.

  1. Hva betyr ordet antisemittisme?
Antisemittisme er jødefiendtlighet. Jøderasisme.

  1. Hva er en pogrom?
Pogrom betyr ødeleggelse på russisk. Myndighetene i Russland terget bondebefolkningen til såkalte pogromer mot jødene etter at anarkister drepte tsaren i et attentat.

  1. Hvem var Otto von Bismarck?
Han ble prøyssisk ministerpresident i 1863, og var den sterke mannen folket hadde ventet på for å redde seg ut av klørne til Østerrike-Ungarn og Frankrike. Bismarck samlet Tyskland mellom 1864 og 1871 gjennom kriger mot Danmark, Østerrike-Ungarn og Frankrike. Etter krigene ble Tyskland etter keiserriket med kong Vilhelm 1. av Preussen som første keiseren.

Bismarck formet den nye staten med det liberale borgerskapet. Endringer han fikk istand:
    • vernetoll i 1879 for å beskytte både jordbruket og industrien mot utenlandsk konkurranse, noe som sikret sterk økonomisk vekst.
    • På grunn av sin frykt for at industriarbeiderne skulle henge seg på sosialismen, fikk han vedtatt lover som ga tyske arbeidere syke-, ulykkes- og alderstrygd (de første sosiallovene, faktisk)

  1. Hvem var Guiseppe Garibaldi?
Han var en italiensk frihetskjemper som i hemmelighet samarbeidet med statsministeren Camillo Benso di Cavour. I 1860 gikk Garibaldi i land på Sicilia med en hær av rødskjorter, marsjerte mot Roma og ga støtet til en revolusjonær folkereisning.


  1. Hvem var Guiseppe Mazzini?
Mazzini var en revolusjonær nasjonalist som levde i eksil mesteparten av livet. Likevel var det han som i flere tiår inspirerte radikale nasjonalister i hele Italia som ønsket demokratiske reformer og folkestyre.

  1. Hva var Pariskommunen?
Etter at Napoleon 3. led nederlag i slaget ved Sedan 1870, brøt det ut revolusjon i Paris da radikale grupper tok makten i byen. De erklærte byen som en sosialistisk kommune, heiste røde flagg over rådhuset. Kommunestyret vedtok alminnelig stemmerett for menn og åtte timers arbeidsdag. De såkalte kommunardene oppfordret resten av Frankrike til å følge Paris' eksempel, og håpte den sosialistiske revolusjonen skulle spre seg til hele Europa.

Lederen i Tyskland, Bismarck, og den franske regjeringen fryktet opptøyene i Paris. De tyske seierherrene (etter den fransk-tyske krigen 1870-71) løslot derfor 100.000 franske krigsfanger slik at den franske regjeringen fikk nok soldater til å knuse Pariskommunen. I mai 1871 stormet franske soldater Paris, og 15.000 mennesker døde i barrikadekampene.

  1. Hvilke synspunkter hevdet Charles Darwin?
I 1859 publiserte Darwin sine revolusjonerende forskningsresultater i verket «The Origin of the Species», hvor han hevdet at menneske var det siste leddet i en lang utviklingsrekke. Naturlig utvelgelse, altså evolusjon, var prinsippet for denne utviklingen, hvor det enkelt forklart er de mest tilpasningsdyktige individene i en art som overlever og får formert seg videre.

  1. Hva er sosialdarwinisme?
Sosialdarwinisme er Darwins tanker blandet inn i menneskets samfunnsmessige og interrelasjonelle virkelighet, hvilket betyr at naturen tvinger enkeltmennesker, folkegrupper og stater inn i en beinhard konkurranse for å overleve. Sosialdarwinismen fikk etter hvert stor betydning for europeernes syn på mennesker i andre verdensdeler, og for kampen om ressurser og landområder.

  1. Hva vil det si at Norge og Sverige var i personalunion etter 1814?
Det betyr at kongen var konge av Norge og Sverige – ikke Sverige-Norge. Norge hadde indre selvstyre, og Stortinget vedtok Norges lover og bestemte hvordan statsinntektene skulle brukes. Dog var Norge uten tvil den underlegne parten i unioen, da landet tross alt ble tvunget inn i den med makt, samt at svenskene styrte utenrikspolitikken.

Videre, den norske regjeringen var delt i to avdelinger: De fleste statsrådene hadde kontorer i Kristiana, men også i Stockholm var det en norsk statsrådsavdeling, der unionskongen holdt til.

  1. Hva legger du i ordet grunnlovskonservatisme?
I grunnlovskonservatisme tenker jeg på ønsket om å bevare grunnloven slik den er, uavhengig av eksterne krefter som forsøker å endre den.
Historikerne kalte politikken som stortingsrepresentantene (embetsmennene) gjorde i 1820-årene for å hindre at kronprins Karl Johans forslag om å revidere grunnloven. Eksempelvis ville han ha rett til å avsette alle norske embetsmenn unntatt dommere, Stortinget skulle bare samles hvert 5. år, og han krevde rett til å oppløse nasjonalforsamlingen og utpeke presidentene som ledet stortingsmøtene. Men det mest alvorlige grunnlovsangrepet var at han ville ha absolutt veto i lovsaker, noe som betydde at han kunne si nei til det aller meste Stortinget bestemte.

  1. Hva var bondestortinget?
De første tiårene etter 1814 ble den norske stat kalt embetsmannsstaten. Dette fordi embetsmennene var unionstiden med Danmark beholdt stillingene sine, og for lokalsamfunnene var fortsatt presten, sorenskriveren og offiserene de ubestridte lederne.

På denne tiden var bøndene ikke spesielt interesserte i politikk, og selv om valgreglene sa at 2/3 av stortingsrepresentantene skulle velges fra landdistriktene, så stemte uansett bøndene på embetsmenn.

I 1830 begynte derimot bondelederne oppfordre bøndene til å stemme på sine egne, og i 1833 ble det faktisk bondeflertall på Stortinget. Dette ble kalt bondestortinget, og holdt seg også i de to neste valgene.

  1. Hva gikk formannskapsloven ut på?
Formannskapsloven av 1837 gikk ut på at folkevalgte kommunestyrer hadde rett til å bestemme i lokale saker – eksempelvis hvor det skulle bygges skoler, hvor mye de skulle koste, hvor bygdeveiene skulle legges eller hvordan fattige skulle bli tatt vare på innad i kommunene. Formannskapsloven styrket demokratiseringen ved at bøndene fikk mer og mer innsikt i politiske saker.

  1. Hvem var Marcus Thrane?
Thrane var lederen av Thranebevegelsen, som bygde på de sosialistiske ideene fra februarrevolusjonen i 1848. Marcus Thrane stiftet den første arbeiderforeningen ved årsskiftet 1848-49, og to år senere var det hele 400 arbeiderforeninger i hele landet, med omtrent 30.000 medlemmer til sammen. De fleste av medlemmene var arbeidere, håndverkere og husmenn (og Ibsen og Vinje støttet dem).

Thranittene kjempet for likhet for loven, krevde alminnelig stemmerett for menn, verneplikt for menn – ikke bare bondegutter – og en bedre folkeskole. De ville ha billigere varer, og staten skulle sette ned importtollen. Alt i alt ville de gjøre situasjonen lettere for fattigfolk.

Dessverre var de avhengige av gårdsarbeidet de gjorde for å overleve, så ingen effektive kampmidler eksisterte. Streik var altså umulig.

De truet med revolusjon og det endte med at Marcus Thrane og endel andre ledere ble fengslet. Da han ble løslatt utvandret han til Amerika.

  1. Hva var Kautokeino-opprøret i 1852?
Kautokeino-opprøret var toppunktet av en konflikt mange samer som deltok i Læstadius' vekkelsesbevegelse hadde med representanter for norske myndigheter, og første til at en kjøpmann og lensmannen ble drept, samtidig som presten ble mishandlet. To av aksjonistene mistet også livet under tumultene før myndighetene klarte å få kontroll.

To år senere endte det med at Mons Somby og Aslak Hætta fikk dødsstraff av Høyesterett. Retten var redd for at opprørerne skulle tvinge fram en likhet som såkalt ville «tilintetgjøre all sivilisasjon».

  1. Forklar hva som menes med norske motkulturer.
Norske motkulturer var de gruppene som hadde tilhørighet til det vi kan kalle etnos-nasjonalisme, altså at verdiene de framhevet var den norske kulturarven, språket, det opprinnelig norske. Disse verdiene satte de opp mot fremmed embetsmannskultur, dansk språk, bykulturen og unionen med Sverige.

I hovedsak regner man med fem motkulturelle grupper på 1800-tallet:
    • de lekmannskristne
    • folkehøyskolebevegelsen
    • de frilynte ungdomslag
    • landsmålstilhengerne
    • avholdsbevegelsen
       
  1. Hvem var Hans Nielsen Hauge?
Av de norske motkulturene var det lekmannsbevegelsen som sto sterkest. Denne hadde røtter tilbake til Han Nielsen Hauge's vekkelsesbevegelse på 1700-tallet. Ideen var at folk måtte ha en personlig kristendomsopplevelse, og det ble oppmuntret til indre og ytre misjon for å spre evangeliet.

  1. Hvem var Johan Sverdrup?
Sverdrup var jurist og ble valgt inn på Stortinget i 1851. En av norgeshistoriens fremste politikere. Stor taler som begeistret folkemassene, og forsto hvordan man kunne overtale andre politikere til å følge politikken han mente sto i Norges favør. Han ble leder både for bøndene på Stortinget og de liberale representantene i byene.

Sverdrups hovedmål var å styrke Stortingets makt på bekostning av kongen og hans utnevnte regjering. Statsrådene skulle ha plikt til å forsvare politikken sin.

  1. Hva gikk statsrådssaken og vetostriden ut på?
Statsrådssaken gikk ut på at Storginet i 1872 vedtok et forslag om at statsrådene skulle ha plikt til å delta i stortingsmøtene, men kongen på sin side – etter råd fra regjeringen – nektet å godkjenne vedtaket på bakgrunn av maktfordelingsprinsippet i Grunnloven (altså: Stortinget skulle vedta lover, Domstolene skulle dømme etter lovene, og Kongen og hans råd skulle sette i verk det Stortinget hadde bestemt).

Maktfordelingsprinsippet slo fast at kongen hadde utsettende vetorett når det gjaldt vanlige lovsaker, men sa ikke noe om at kongen kunne si nei hvis Stortinget ville forandre Grunnloven. Og dette var hva striden omhandlet.

Regjeringen hevded at kongen hadde absolutt veto i grunnlovssaker, mens Sverdrup og stortingsflertallet mente at kongen ikke hadde vetorrett i grunnlovssaker. Han hadde maks utsettende vetorett.

Og her gled da statsrådssaken over i noe absolutt mer signifikant: Hvor langt gikk egentlig kongens vetorett?

Det endte med at kong Oskar 2.s hemmelige plan om statskupp ikke ble noe av, og i juni 1884 ba han Svedrup, som nå hadde blitt leder for stortingsflertallet, om å bli statsministeren i den nye regjeringen. Sverdrup fikk da lov til å bestemme hvilke statsråder han ville ha til å lede de forskjellige departementene.

For første gang ble en politiker utnevnt til norsk regjeringssjef på bakgrunn av et flertall av støttende stortingsrepresentanter bak seg. Dermed var parlamentarismen innført i Norge, og kongen og embetsmennene hadde lidd nederlag.

  1. Hva er parlamentarisme?
Parlamentarisme betyr at en regjering sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater det.

  1. Hvilke politiske partier ble stiftet i Norge på 1800-tallet?
Venstre og Høyre ble stiftet som landsomfattende partier i 1884. I det parlamentariske systemet var det en fordel for regjeringen å ha en organisert partigruppe bak seg. For de som måtte stemme gjorde partiene det enklere å forstå hva de forskjellige politikerne egentlig ville.

  1. Hvilke rettigheter vant norske kvinner før første verdenskrig brøt ut i 1914?
De fikk rett til middelskole og gymnas, hvilket førte til at mange nye arbeidsplasser åpnet seg for de kvalifiserte. Spesielt folkeskolen, postvesenet og telegrafverket. I 1884 kunne kvinner avlegge alle embetseksamenene ved Universitetet.

Norsk Kvinnesaksforening kom i 1884, og i 1885 kom Norsk Kvinnestemmerettsforening. Og i 1913 vedtok Stortinget alminnelig stemmerett for kvinner.

  1. Hva var mellomriksloven og Riksakten?
Mellomriksloven var en frihandelsavtale mellom Norge og Sverige som hadde vart i 70 år da Sverige sa den opp i 1895.

Riksakten var en avtale som bestemte hvilke plikter og rettigheter Norge og Svergie hadde overfor hverandre. Den slo fast at kongen var bindeleddet i unionen. Norges underlegenhet kom klart til syne i denne akten: Utenriksministeren måtte være svensk, og den svenske regjeringen skulle styre utenrikspolitikken.

  1. Hvem var Christian Michelsen?
Michelsen kom fra Bergen og var skipsreder og stortingsrepresentant, og ble lederen av de moderate i Venstre. I 1903 brøt de ut av Venstre og gikk til valg sammen med Høyre under navnet Samlingspartiet.

Bjørnson: «Vi kjenner ingen annen vei enn forhandlingens!»

Samlingspartiet vant valget.

  1. og 38. Hva gikk 7. juni-vedtaket ut på – og hva ble resultatet av de to folkeavstemningene som ble holdt i Norge høsten 1905?
Vedtaket var at Stortinget vedtok at: «foreningen med Sverige under en konge er opphørt som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» Stortingets viktigste argument var at kongen ikke hadde klart å skaffe Norge en ny regjering.

Vedtaket førte til mye raseri i Sverige, og de ville ikke godta Stortingets tilbud om en prins fra det svenske kongehuset kunne få den norske tronen (bernadottetilbudet). Likevel seiret Sveriges moderate krefter. Og for å bevise at vedtaket hadde støtte i befolkningen ble det holdt en folkeavstemning hvor resultatet ble 368.208 ja, og bare 184 nei – dette inkludert en underskriftskampanje på 250.000 underskrifter for unionsoppløsning.

Videre ble det bestemt at Norge skulle forbli et kongedømme, heller enn republikk, for å ikke provosere monarkiene Tyskland, Russland og Storbritannia (fordi disse forbandt republikk med radikalisme og sosialisme). Ved valg av republikk kunne Norge blitt straffet både sikkerhetspolitisk og økonomisk.

  1. Hvorfor valgte Stortinget den danske prinsen Carl som ny norsk konge i 1905?
Stortingsflertallet bad den danske prinsen Carl om å bli norske konge fordi han var gift med prinsesse Maud, datter av den britiske kongen, og de hadde en sønn på to år. Prinsen krevde at folket skulle si sin mening, og i en folkeavstemning i november stemte nesten 80 % for kongedømme.

Derfor, på en snøtung dag 25. november 1905 gikk den nye kongefamilien i land i Kristiana. Kongen tok navnet Haakon 7. og kalte sønnen Olav. Etter århundrer med union hadde Norge vunnet en plass blant Europas selvstendige stater.