Kapittel 8 Kolonialisme og imperialisme

HTML Meta Tag

 Kapittel 8

Kolonialisme og imperialisme

  1. Hva menes med imperialisme?
Imperare er latin å betyr «å herske», derav imperialisme, hvilket betyr at en stat forsøker å skaffe seg politisk, økonomisk og militært herredømme utover sine egne grenser. Forutsetningen for imperialismen lå i den raske industrialiseringen i Europa og Nord-Amerika.

  1. Hvorfor var nye medisiner viktig for imperialistene?
I det som kalles «oversjøiske områder», altså områder folk kom til ved å krysse havet, støtte man ofte på nye, ukjente sykdommer, eksempelvis malaria. Nye medisiner som kunne bekjempe disse sykdommene var derfor et viktig middel for at den imperialistiske ekspansjonen kunne fortsette, siden oppdagerne da jo faktisk overlevde.

  1. Hva var Berlinkonferansen?
De forskjellige kolonimaktene opplevde at de imperialistiske motsetningene mellom hverandre ble så alvorlige at de kunne føre til krig. Derfor samlet de seg til forhandlinger i Berlin i 1884-85 med den intensjonen at de skulle finne fram til spilleregler seg i mellom angående det å dele kontinentet Afrika mellom seg. Blant annet vedtok de at dersom man skulle ha krav på afrikanske områder måtte det følges opp erobring og full kontroll av det gitte området. Videre vedtok de (ironisk nok) å bekjempe slaveriet.

  1. Hvilke områder ville britene kolonisere i Afrika?
Målet til Storbritannia var å skaffe seg et sammenhengende kolonirike helt fra Kapp til Kairo.

  1. Hvilke områder tok Frankrike kontroll over i Afrika?
Frankrike ville kontrollere mest mulig fra Atlanterhavet til Rødehavet. De erobret gedigne områder i Vest- og Nord-Afrika, og tok kontroll over Algerie, Tunis og Marokko.

  1. Hvor var de tyske koloniene i Afrika?
Seint med i kappløpet kom Tyskland diltende etter, og måtte derfor ta til takke med områder i Sørvest-Afrika og Øst-Afrika.

  1. Hva var British South Africa Company?
Selskapet var ett av flere som fikk konsesjon til å lete etter mineraler i Afrika. Dette spesifikke selskapet fikk tillatelsen av dronning Victoria, og hadde sin egen leiehær som skulle slå ned motstand.
  1. Hva var en handelskoloni?
I handelskoloniene produserte afrikanerne råvarer for europeiske handelsselskaper. De innfødte bøndene beholdt jorda si, men ble ofte skattlagt for å presses til å drive salgsjordbruk. Dog, i enkelte kolonier gikk bøndene frivillig inn i eksportproduksjonen.

  1. Hva er naturgummi?
I Kongo vokste det slyngplanter med en sevje som i størknet form ble grunnlaget for gummiproduksjonen.

  1. Hva menes med at Storbritannia styrte koloniene indirekte?
Det vil si at de bygde på den lokale høvdingmakten som allerede eksisterte. Det britiske kolonistyret forutsatte klare skiller mellom hvite og afrikanere, og åpnet for diskriminerende holdninger.

  1. Hva er direkte styre?
I motsetning til britene, gikk Frankrike inn for direkte styre. De styrte derfor koloniene uten mellomledd, og målet var å «forfranske» koloniene så mye som mulig. Her var det mindre diskriminering, noe som førte til at det var større muligheter for å bevege seg oppover i samfunnet. Dog førte presset for å bli fransk til at det var vanskelig å holde på den afrikanske kulturen.

  1. Hvem var boerne?
Boerne var nederlandske folk som hadde satt seg fast på sørspissen av Afrika allerede på 1600-tallet. Midt på 1800-tallet grunnla boerne republikkene Transvaal og Oranje-fristaten, som selvfølgelig kom i veien for det britiske målet om et sammenhengende kolonivelde fra nord til sør.

Rike diamant- og gullfunn i Transvaal gjorde at det spente forholdet mellom boerne og britene brøt ut i åpen konflikt. Britene sendte tropper dit under påskudd av at britiske innvandrere som betalte skatt, ikke fikk stemmerett. Ergo var boerkrigene i gang, og varte fra 1899 til 1902. Boerne førte geriljakrig. Her ble blant annet nederlandske kvinner og barn satt i konsentrasjonsleirer.

  1. Hvem var sepoyene i India?
Sepoyene var indiske soldatene i den britiske hæren. De gjorde blant annet opprør mot kristen misjon og britisk innflytelse i det indiske samfunnet, og det spredte seg til sivilbefolkningen. Men, som med så mye annet, ble opprøret slått brutalt ned, og britene tok full kontroll over India.

  1. Hva var Indian National Congress?
De indiske nasjonalistene mente at India måtte samles for å konkurrere med europeerne. For å få dette til måtte nasjonalismen gå på tvers av etniske, religiøse og språklige skiller, hvilket førte til at i 1885 stiftet en gruppe lærere, journalister, leger, jurister og forretningsfolk Kongresspartiet Indian National Congress. Partiet krevde ikke uavhengighet, men de ville ha slutt på diskrimineringen og ønsket flere indere inn i ledelsen av landet. Dessuten ville de ha vernetoll, slik at indisk industri kunne utbygges.

  1. Hvilken betydning fikk foreningene for beskyttelse av kuer?
Kua var Indias helligste symbol (tegn på moderlig omsorg, kjærlighet, familie, gode avlinger og velstand), så inderne stiftet mange foreninger for å beskytte dyret. Denne viljen til å bevare indiske skikker styrket denne bevegelsen bevisstheten om samholdet mellom hinduene.

  1. Hva menes med at India var «juvelen i kronen»?
For det britiske imperiet ble India sett på som «juvelen i kronen» fordi helt siden 1500-tallet tjente britiske handelsinteresser stort i India. Først handlet britene med indisk krydder, og på 1700-tallet med indiske bomullstøyer og silke, og på 1800-tallet med jute, indigo, bomull og te.

  1. Hvilke varer var europeerne ute etter i Kina?
Fra slutten av 1600-tallet åpnet keiseren i Kina enkelte havner for europeere, slik at de «aller nådigst» kunne få kjøpe te, silke og porselen.

  1. Hva var taipingopprøret?
Ekstremt mange kinesere manglet jord og dopa seg på opium, hvilket førte til elendige levekår for Kinas befolkning. De la skylda på mandsjuene (et erobrerfolk nordfra som styrte landet) for alle ydmykelsene landet ble utsatt for, noe som igjen førte til mange opprør. Det største opprøret er det taipingopprøret som startet i Sørvest-Kina i 1850, og varte i hele 14 år. De fleste opprørerne var fattige bønder med et sterkt ønske om et mer rettferdig samfunn. De motarbeidet de rådende verdiene om at befolkningen lojalt skulle slutte opp om herskerne, og at kvinnene skulle være underordnet mennene. De ville avskaffe den private eiendomsretten og dele jorda likt mellom kvinner og menn. Kvinner skulle få adgang til å ta de høyeste embetseksamenene og rett til å søke stillinger i administrasjonen og i hæren. Opprørslederne mente også at det var nødvendig å modernisere Kina med industri og jernbane etter vestlig mønster. Godseiere og militære ledere støttet derimot keiseren og fikk igjen støtte av vestlige land til å slå ned opprøret, som i alt kostet omtrent 20.000.000 menneskeliv. Ja, denne konflikten var den aller blodigste på 1800-tallet.

  1. Hva var bokseropprøret?
I 1900 gjorde folk som kalte seg «sannhetens og rettens knyttneve» (men av europeerne ble de kalt boksere) opprør mot Japan og kolonimaktene som ønsket større innflytelsesområdet. Nasjonalismen drev dem, og de gikk til angrep mot kristne. Oppstandelsen ble nedslått av utenlandske tropper, og mange opprørere ble henrettet. Kinas svakhet førte til at Russland og Japan besatte store deler av Nord-Kina, og i 1912 feide et nytt nasjonalistisk opprør keiserdømmet vekk (men det er en litt annen historie).

  1. Hvem var samuraiene?
Samuraiene var en krigerkaste i Japan som fungerte som skatteoppkrevere og krigere for høyadelen som hadde styrt landet fra 1600-tallet.

  1. Hvorfor kom Japan i konflikt med Russland?
Japan kom i konflikt med Russland da de på sine imperialistiske tokter trengte inn i det råvarerike Mandsjuria, hvor de støtte på Russland som også var ute etter dette området. Den russisk-japanske krigen brøt ut i 1904, og det vakte stor oppsikt da Japan som ikke-hvit stat beseiret den hvite stormakten Russland. Den japanske seieren stimulerte nasjonalismen i koloniene både i Asia og Afrika.

  1. Hva var bakgrunnen for Krimkrigen?
Bakgrunnen var at Russerne, i sin hungrige ekspansjon, ønsket adgang fra Svartehavet til Middelhavet, samt at de ville beskytte de ortodokse kristne som var under osmanenes herredømme.

Frankrike og Storbritannia gikk inn i krigen på tyrkisk side for å demme opp for russisk innflytelse på Balkanhalvøya og i Middelhavet. Stort sett ble krigen utkjempet på Krimhalvøya ved Svartehavet og varte til 1856, da det endte med at Russland ønsket fred.

  1. Hvilke områder tok Russland kontroll over i Sentral-Asia?
Kasakhstan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kirgisistan og Turkmenistan.

  1. Hva var Monroedoktrinen?
Monroedoktrinen var president James Monroe's politikk om at USA ville betrakte enhver europeisk innblanding i Amerika som en fiendtlig handling. Dette var spesielt rettet mot tidligere koloniherrer i Amerika, som Spania og Storbritannia.

  1. Hvem var Abraham Lincoln?
Han var republikaner, ble valgt til president i 1860 og avskaffet slaveriet i 1863.

  1. Hva var Homestead Act?
Ifølge Homestead Act kunne nybyggere på prærien få 640 mål jord nesten gratis med det forbehold om at de dyrket den.

  1. Hvilke områder mistet Mexico til USA?
Mexico mistet halvparten av sitt territorium: Nåværende Texas, Arizona, Utah, Nevada og California.

  1. Hva menes med «Onkel Sam's bakgård»?
Dette er et tilnavn statene i Mellom-Amerika og Det karibiske hav fikk, fordi USA hadde sterke økonomiske interesser der. USA grep inn i staters indre anliggender dersom de truet USAs økonomiske interesser, under dekke av å skulle beskytte demokrati og frihet.

  1. Hva var caudillos?
Caudillos var diktatorer som som styrte mange land eller deler av land i Latin-Amerika, men de fleste bøndene var jordløse landarbeidere eller leilendinger på store gods – såkalte haciendaer.

  1. Hvorfor ble det revolusjon i Mexico i 1910?
Fordi mange ønsket å frigjøre landet fra utenlandsk kapital. Dette skjedde da i 1910, når Mexico var verdens største oljeeksporterende land. Samtidig gjorde indianerbøndene opprør under ledelse av ordet «jord og frihet». Etter den lange borgerkrigen seiret de radikale kreftene, som gjennomførte en jordreform, nasjonaliserte naturressurser og innførte lover som skulle bedre levekårene for det fattige flertallet.