Kapittel 3 Middelalderen

1. Hva betyr begrepet middelalder, og hvilke faser kan perioden deles inn i? 

Begrepet middelalder betyr tiden mellom antikken og nyere tid. Middelalderen i Europa omfatter perioden fra omkring 500. e. Kr. til ca 1500 e. Kr. Middelalderen kan deles inn i tre faser: tidlig middelalder (500-1000), høymiddelalderen (1000-1300), og seinmiddelalderen (1300-1500)

2. Hvordan bygde den katolske kirken ut makten sin i tidlig middelalder?

De bygde en livskraftig religion som hjalp mennesker når de var i nød. Bygde ut klostervesenet rundt om i Europa, Der de drev med misjonsvirksomhet. Ved å betale Bot og syndernes forlatelse.

3. På hvilke måter satte kristendommen sitt preg på middelaldermenneskenes liv?

Middelaldermenneskene var gjennomsyret av kristne forestillinger. Kamp mellom Gud og Djevelen, som ikke blir avsluttet før Dommedagen. De fleste følte at de trengte hjelp fra kirken til å bekjempe djevelens makt.

4. Hvorfor klarte araberne å erobre et stort rike?

Da Muhammed døde i 632, hadde mange arabiske stammer godtatt den nye religionen, og i løpet av de neste hundre årene la araberne under seg hele Midtøsten. Nord-Afrika, Spania, øyene i det vestlige Middelhavet og store deler av Sentral-Asia fram til elva Indus. I følge en arabisk historiker var erobringene et resultat av at de bygde opp et rike der "kjøpmennene var hodet, og beduinene var kroppen".

5. Hvorfor ble muslimene splittet i sjiaer og sunnier?

Grunnen de splittet var at noen av muslimene mente at kalifen skulle velges blant det muslimske ledersjiktet, Denne gruppen fikk etter hvert tilnavnet Sunni, Andre krevde at kalifen måtte nedstamme fra Profeten Muhammeds familie som hans svigersønn ali og Muhammeds datter Fatima(siden muhammed ikke hadde noe sønn) gruppen som sto for dette synet, fikk tilnavnet Shia.

6. Hva kjennetegnet islamsk kulturblomstring fram til ca. 1100?

Praktfulle moskeer og herskernes rikdom ga den nye religionen prestisje. Ikke-arabiske muslimer fikk ikke de samme rettighetene som araberne. Det arabiske språket ble en felles plattform. Det nye tallsystemet som araberne hentet fra India, åpnet for stor framgang innenfor matematikk og astronomi.

7. Hva kjennetegner kvinnenes kår i det muslimske samfunnet i middelalderen?

Koranen gav gifte kvinner en sterkere stilling rent juridisk enn kvinnene i mesteparten av Europa hadde på den tiden. Kvinnene hadde arverett, rett til å disponere sin egen eiendom og rett til å få igjen medgiften etter skilsmisse, men ektemannen måtte samtykke i at ekteskapet ble oppløst.

8. Hvordan samarbeidet de frankiske kongene med pavekirken?

De frankiske kongene samarbeidet nært med pavekirken på flere områder. fordi Paven trengte støtte av frankerne for å forsvare kirkestaten og for å bli anerkjent som kirkens overhode i konkurranse med patriarken i Konstantinopel. Den franske kongen Karl den store erobret Nord-Italia og sikret grensen mot muslimene i Spania. I nord kristnet han sakserne med tvangsdåp, massehenrettelser og folkeforflytninger. Karl sikret også kirken inntekter ved å gi den lov til å inntjene 10% skatt på all inntekt.

9. Hva førte fram til bruddet mellom den romersk-katolske kirken og den gresk-ortodokse kirken i 1054?

Patriarken ville ikke godta paven som kristenhetens øverste leder, og det oppstod unenigheter,  I 1965 opprettet de offisiell kontakt med hverandre igjen.

10. Hva legger vi i begrepene serf, vasall, len og føydalsamfunn?

Serf: Er latin og betyr slave.

Vasall: Er de som styrte under kongens jord. 

Len: Lån (En som fikk låne et len len er et område du får eie)

Føydalsamfunn: Er at kongen trenger hjelp fra lokale stormenn til å forsvare og administrere riket.

11. Hvordan var adelskvinnenes situasjon i føydalsamfunnet?

De ble brukt til å bekrefte allianser med andre slekter eller andre kongemakter. Kvinnen ble alltid valgt etter mennene. Mennene var de som dominerte.

12. Hva gikk investiturstriden ut på, og hvordan ble den avsluttet?

Striden handlet om retten til å innsette biskoper og den ble ikke løst før ved konkordat i Worms i 1122. I dette forliket ble det bestemt at biskopene skulle velges av geistligheten, men keiseren fikk lov til å være til stede, noe som ga han stor innflytelse

13. Hvordan skapte situasjonen i Midtøsten på slutten av 1000-tallet et grunnlag for korstogene, og hva utløste dem? 

På midten av 1000-tallet overtok tyrkerne makten i det islamske riket i Midtøsten med en leder som kalte seg sultan (hersker). De rettet flere angrep mot Bysants og fordrev mange kristne fra Lilleasia. I 1084 falt den viktige bysantinske byen Antiokia, et tap som tvang keiseren i Bysants til å be om hjelp fra Vest-Europa. Svaret ble den kristne motoffensiven "korstogene".

14. Hva var inkvisisjonen?

Inkvisisjonen er en samordnet institusjon som ble opprettet av kirken for å bekjempe kjettere ? folk med avvikende meninger i trosspørsmål.

15. Hva var hovedårsakene til folkeøkningen og framgangen i landbruket i middelalderen?

Det ble fredeligere tider, klimaet var gunstig, pesten holdt seg på avstand og framgang i jordbruk og handel gav mat og arbeid til stadig flere.

16. Hvorfor ble det grunnlagt tusenvis av nye byer i høymiddelalderen?

I høymiddelalderen ble det grunnlagt tusenvis av nye byer. Presset mot Europa fra vikinger, arabere og madjarer forsvant, ble handelsveiene tryggere. Byene vokste fram på steder som lå gunstig til for varebytte, og der forbindelsene til omverdenen var gode.

17. Hvordan ble kongemakten styrket i høymiddelalderen?

Kongemakten ble bygd ut på bekostning av føydaladelen. Kongene opprettet sine egne kansellier, altså kontorer, som sørget for korrespondanse og arkivering og ansatte spesialister til å ta seg av økonomi og lovsaker. Flere fyrster, kongelige og adelige herskere, fikk utarbeidet nye lovbøker som avløste gamle landskapslover og føydalrett. Det ble også opprettet egne kongelige domstoler med kongen som øverste dommer.

18. Hvilke økonomiske og sosiale virkninger hadde svartedauden?

Folketapet førte til at mange fikk det bedre i Vest-Europa, fordi det oppstod et overskudd på jord og mangel på arbeidskraft. Jordeierne ble nødt til å senke jordleien, og de måtte betale høyere lønninger til løsarbeidere og tjenestefolk.

19. Hva var en stenderforsamling?

En stenderforsamling var en forsamling som avløste kongsrådene i flere europeiske stater. I forsamlingen møtte fyrstene representanter for adel, geistlighet og borgere. Et eksempel var Det engelske Parlamentet. Det bestod av Overhuset, med representanter fra høyadelen og biskoper, og Underhuset, med utsendinger fra lavadelen og borgerskapet.

20. Hvilken innflytelse fikk det engelske parlamentet i middelalderen?

Det engelske Parlamentet sikret seg retten til å godkjenne nye skatter og avgifter, og det fikk kongen til å godta at frie menn ikke kunne fengsles eller fratas eiendom uten først å ha blitt dømt av likemenn etter landets lover.